Helping researchers secure research results

I det store, lyse lokalet som viser seg å være selve laboratoriet støter vi på flere overraskelser. Et menneskeskjellet av plast montert i en stol gaper mot oss med en perlerad av tenner. For en velkomst!

– Dette er et forsøk på å teste ut en robotassistent for tannlegen, sier Martin Steinert. Om det blir noe av vet han ennå ikke. Tanken på å overlate tannstellet til en som verken snakker, hører eller føler er ikke særlig forlokkende, men som assistent? Ja, kanskje det.

Steinert er mannen bak TrollLABS. Han er professor ved institutt for maskinteknikk og produksjon og etablerte laben i 2014 med klare tanker om hva den skal være og bidra med.

– Vi er et forsknings- og prototypelaboratorium. Vi skal ikke lage ferdige produkter, men komme opp med konsepter som kan vise potensielle løsninger på forskjellige problemer. Dette gjør vi for bedrifter utenfra og for NTNU-ansatte som ønsker å utforske en ide eller løsning. I tillegg er vi et forskningsprosjekt der vi forsøker å forstå utviklingen av radikale ideer i de tidligste fasene av produktutvikling – også kalt Fuzzy front End.

Satsingen på forskning betyr at både master og Ph. D studentene har fokus på å publisere resultater. – Samtidig har vi samarbeid med andre universiteter og forskningssenter verden over. Våre studenter kan blant annet ha opphold ved CERN i Sveits og Stanford Universitet i USA.

Lek og alvor
TrollLABS fremstår for en utenforstående som en eneste stor lekegrind, der limpistol og fiskesnøre er like vanlig som 3D-printing og laserkutting og fres.  Og etter å ha hørt Steinert vet vi at lek også gir resultater. Det er faktisk viktig at leken ikke forsvinner fra utviklingen.

– Vår metode er å jobbe raskt og følge intuisjon, i alle fall i starten. Vi er heller ikke redde for å tenke utenfor boksen. Det er på mange måter vårt mantra. Og for å tenke utenfor boksen har man behov for de utroligste ting. Det skal ikke være sånn at mangel på utsyr begrenser oss. Hos oss er det derfor problemet som definerer utstyret.
I hylla på den ene veggen står bokser fylt med tøystykker, ledlys, lim og tape og utstyr til klatring, blant annet.  Og på «trenger-list» som henger på døra står det: håndsag, q-tips, tappjern og høvel. Tross de velfylte hyllene er det fremdeles ting studentene mangler.

Studentfuzz
Det er fullt kjør på TrollLABS store deler av året, men ekstra trøkk i begynnelsen på semesteret når kurset Fuzzy Front End Weeks arrangeres for bachelorstudentene. Dette er en slags innføring i TollLABS-metoden. Kurset går over 12-16 uker og gir studentene en mulighet til å utforske og lære seg metodikk for å komme raskt i gang med problemløsingen. Her søkes løsninger på alt fra transporttanker for fisk til silikonhjerter, og hvordan få digitale bøker til å fremstå like attraktive som fysiske bøker på et bibliotek.  

– Men studentene utforsker reelle problemstillinger og får beskjed om å gjøre crazy ting de første ukene. De skal lete etter løsninger gjennom billige prototyper, derav limpistol og papp f.eks. Men så må de på et tidspunkt begynne å sirkle seg inn – og det er denne prosessen vi jobber med nå. Likevel er ingenting galt, man lærer av alt, sier Steinert og tar plass ved siden av scenen der studentgruppene nå skal legge frem første utkast. Rommet er tettpakket og dirrer av spenning.

Første fase
Prototyping og utvikling av konsepter i tidlig fase er viktig for mange forskere. Flere av forskerne som har fått midler fra NTNU Discovery har benyttet TrollLABS.  Forsker Carlo Kriesi, som i dag jobber ved TrollLABS er en av dem. Han utviklet Cellflow som er et forskningskit som har til hensikt å gjøre forskning på levende celler så likt kroppens forhold som mulig. Og for Kriesi starter det med en ide som ble synliggjort ved å brette sammen en papirlapp. Etter hvert ble både laserkutter og annet utstyr tatt i bruk!

Videre har TrollLABS hatt flere prosjekter for og sammen med Medisinsk Teknisk Senter, blant annet et par digitale øyne som styres av operatørens øyne. Ganske speisa og vilt fascinerende, som så mange ting man støter på i laboratoriet. –  Mitt ønske er at vår måte å tenke på skal spre seg utover NTNU. Dypest sett handler det om å ta kontroll over egen prototyping, sier Martin Steinert og tømmer kaffekopp nummer tre den morgenen.